Hei, hei!

Dagens mail er inspirert av ei venninne fra internett (jeg har brukt Instagram til å få venner med samme interesser det siste året :P). Hun fikk publisert en studie for et par uker siden.

Det var en systematisk oversiktsartikkel, med andre ord en studie som samler og vurderer forskningen som allerede finnes på feltet, om forekomst av "disordered eating among fitness professionals".

Vi kan oversette det til anstrengt forhold til mat. Det er ikke det samme som spisefortyrrelse, men det kan utvikle seg til å bli det.

Kort oppsummert: resultatene er ikke særlig lovende. Anstrengt forhold til mat er veldig utbredt blant personlig trenere.

Og ofte skjules det bak:

1) Ideer om at dette bare handler om disiplin, og disiplin har høy moralsk verdi i samfunnet vårt

2) Trenere bruker kropp som markedsføringsstrategi. Du skal leite lenge etter et yrke med mer utseendepress. På engelsk kjent som "body as your business card." Det er nesten forventet.

Men det som kalles disiplin i de kretsene, er ofte atferd som kan føre til overopptatthet av både mat og kropp. Det kan igjen gi dårligere livskvalitet, enten fordi man faktisk går glipp av viktige ting, eller fordi man mentalt er i "telle-kalorier-land" når man egentlig kunne vært til stede i livet sitt.

Og så skal man fronte den måten å leve på til kunder og følgere.

Jeg mener dette er kjempeviktig å snakke om. Ikke fordi alt er treneres ansvar, men fordi vi alle er med på å skape den kulturen.

Jeg tror mange kjenner seg igjen i deler av dette, selv om man ikke jobber i treningsbransjen.
Kanskje har du også kjent på hvor vanskelig det kan være å finne en balanse mellom å ta vare på kroppen og helsa, og å ikke la det styre for mye?

Om du vil, svar gjerne på mailen og fortell hvordan du har opplevd det. Jeg synes det er verdifullt å høre ekte historier fra dere som leser.

PS: hvis du er nysgjerrig, kan du lese studien her.​