|
God fredag! Hvis det er én ting mastern har lært meg, så er det prioritering av det som haster mest. Og at deadlines er helt nødvendige. Selv når du ikke rekker fristene du setter (og forteller andre om), skaper de fremdrift. Noen ganger går det saktere enn vi vil, men det går fremover. Og apropos det: sånn er det med trening også. Jeg skal ta min egen kjæreste som eksempel. For to uker siden nådde han en milepæl han har hatt lyst til å nå siden han begynte med styrkeløft i 2012: 1000 kg sammenlagt i knebøy, benkpress og markløft på VM. Fra 800 til 900 kg brukte han rundt to og et halvt år. Men fra 900 til 1000 kg tok det seks år. Det har ikke vært lineært. Det har gått opp og ned, og opp igjen. I løpet av de årene kunne han lett tenkt: «Det er ikke vits, det går ikke fremover sånn jeg vil.» Men i stedet fortsatte han å prioritere det han visste fungerte. Ikke fra dag til dag eller uke til uke, men fra hver 4.–12. uke. Det store bildet. Så hva er lærdommen? At fremgang nesten aldri føles som fremgang når du står midt i det. Ofte føles det bare… litt rotete. Det du gjør i dag føles kanskje lite, men over tid er det nettopp de små, repeterte tingene som skaper store endringer. Eller hvis vi tar det ned et hakk og blåser i hele «alt må bli bedre og endre seg»-greia: det er de små repeterte handlingene, kombinert med en fleksibel tilnærming, som gjør at du føler deg bra i hverdagen, har en kropp som tåler en støyt, og som lar deg gjøre det du vil ellers i livet – så lenge som mulig. Så hvis du er i en periode hvor du kjenner at ting ikke er «bra nok»: Husk fleksibiliteten. Alt vil svinge. Det er det som er normalt. Og det må ikke alltid bli bedre, og spesielt ikke alt samtidig. Alright, håper du har en bra helg! PS: Hvis du savner oversikt, struktur eller trygghet rundt trening/kosthold, men ikke vil binde deg til noe stort: book en enkelttime her. Én samtale kan faktisk rydde overraskende mye støy. |
Temaer du finner her i stikkordsform: Styrketrening. Mestring. Styrkeløft. Kroppsbilde. Sunt forhold til mat. Overskudd. Mental helse. Selvregulering.
Året var 2014. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle begynne med styrkeløft. Jeg møtte opp hos Oslo Styrkeløftklubb for å signere kontrakt. Lokalet var en kjeller uten vinduer – stappa full av det som for meg så ut som svære folk med gigantiske vekter. Det klirra i jern, og vektene dundra i bakken. Folk prata og lo, og til og med ropte «kom igjen», «opp» og «start – press». Støynivået var høyt. Og det så ut som om ingen brydde seg om at vektene lagde lyd. Jeg hadde sommerfugler i magen, og...
Hallo! I innboksen min for en stund siden dukket det opp et nyhetsbrev fra en businesscoach jeg følger, der hun nevnte en fyr som heter Robert Yerkes. En psykolog fra USA, født i 1876. Jeg har sannsynligvis hørt om ham da jeg studerte psykologi, men herregud … jeg kan ikke huske alt. Så dette var nytt for meg, mest sannsynlig for andre gang :P For å være helt ærlig, han høres ikke ut som den mest inkluderende eller varme personen du kunne møtt på. Uansett, det er ikke temaet her. Noen...
Hei, hei! Dagens mail er inspirert av ei venninne fra internett (jeg har brukt Instagram til å få venner med samme interesser det siste året :P). Hun fikk publisert en studie for et par uker siden. Det var en systematisk oversiktsartikkel, med andre ord en studie som samler og vurderer forskningen som allerede finnes på feltet, om forekomst av "disordered eating among fitness professionals". Vi kan oversette det til anstrengt forhold til mat. Det er ikke det samme som spisefortyrrelse, men...