Styrkeløftkonkurranse

Denne helga skal en av de belgiske kundene mine konkurrere på et styrkeløftstevne, og jeg skal være der og coache henne gjennom det.

Det er mange følelser i sving, både for utøver og trener når en sånn dag står for tur. Selv om hun har konkurrert før, er det alltid mye spenning og nervøsitet i god blanding.

Jeg synes faktisk det kan sammenlignes med forelskelse. Litt sånn: du føler deg euforisk og uovervinnelig, svevende på en sky det ene øyeblikket, og i det neste er du så kvalm og svimmel at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Altså som utøver, ikke som trener. Jeg har det i mikrodose bare 😛

Og det gjør vi med oss selv med vilje, haha..

Jeg tror mange tenker at man må “gruse på” frem til konkurransen. Men det stemmer ikke.

Min utøver er over gjennomsnittet sterk. Målet er blant annet 2,5 x kroppsvekt i markløft. Hun er skikkelig aktiv utenom styrkeløft, hvilket betyr at jeg har måttet ta hensyn til veldig mange faktorer. Blant annet:

• Antall dager hun trener crossfit (det ser jeg på som stress, og blir nødt til å ta med i betraktning spesielt når det kommer til mengden benkpress hun kan gjøre, og jeg må ha korsryggen hennes i bakhodet, så det ikke blir for mye volum og belastning)
• Antall dager hun trener pole dance. Ankler, hofter, håndledd og skuldre får kjørt seg litt her
• I tillegg til tre løpeøkter hun har utenom. Hva tar jeg hensyn til her? En hofte som lett blir irritert og vond.

Hun har trent knebøy to dager i uka, markløft 1-2 dager i uka, og benkpress 2-3 dager i uka.

Som du ser: det er IKKE trening hver dag, og ikke alt hele tiden.

En av dagene har hun hatt knebøy med strikkhjelp, som tar av noe av belastningen i bunnen. Det er fint for hofta hennes. I tillegg lar det henne mentalt bli vant til en tung vekt på ryggen. Hun fester strikken øverst i racket.
​

Og en del av fasen har hun kjørt sumomarkløft fra opphøyning (altså at stanga starter litt høyere opp fra bakken). Desto nærmere vi kommer konkurranse, desto lavere har avstanden til bakken blitt. Dermed har vi spart hofta litt der og.

Det jeg ønsker er jo at hun skal ha den beste dagen det er mulig å ha på stevnedagen. Det er mange ting som spiller inn, men noe man raskt oppdager som utøver er at det handler vel så mye om det mentale som det fysiske på konkurransedagen.

Hvordan reagerer du når du skal yte ditt beste?

Hvordan holder du igjen følelsene dine, frem til det ene øyeblikket hvor du skal snu det rundt og frigi alt du har i ett øyeblikk? Balansen mellom oppgiring, og ro.

Og ikke minst: hvordan håndterer du følelsen av motgang underveis? For det er nesten umulig å komme gjennom et stevne uten å møte noe som butter litt. Enten det er noe du tror (at stanga føles tyngre enn du skulle ønske når du varmer opp for eksempel) eller noe som faktisk skjer (at du ikke får et godkjent løft). Hvordan snakker du til deg selv, så du kan fortsette å gi gass?

Så har vi jo et helt annet element: kommunikasjonen mellom utøver og trener. Jeg elsker denne biten :P Virkelig. Så mye at når utøvern min skal løfte, føles det nesten som om det er jeg som skal det. Jeg går hele uka og girer meg opp.

Men, jeg må være rolig. Tenke klart. Kommunisere enkelt og tydelig. Ikke stresse utøvern min. Jeg må lese kroppsspråket hennes. Og jeg må kanskje passe på at hun ikke glemmer å drikke og spise underveis og til riktig tid i forhold til oppvarming og plattingløft (det skjer nemlig). Vi vil at koffeinen skal kicke inn på rett tidspunkt, og vi vil unngå kramper pga. dehydrering!
​

Vi har forberedt oss godt. Vi er enige om hvordan oppvarmingen skal gjennomføres. Hvilke scenarier som kan oppstå, hvilke endringer vi kan komme til å måtte gjøre. Men du kan bare forberede deg inntil et visst nivå. Du er nødt til å se det an på dagen.

Så selv om vi har store mål, er det aller viktigste å ta ut de kiloene hun er i stand til å løfte den dagen, uavhengig av hva egoet ønsker. Og det er en kunst. Samtidig som det skal balanseres med troen på deg selv.

Det er tydelig at du klarer 5-7,5kg mer, men du har aldri kjent følelsen av den vekta før, hvordan skal du tørre uten å bli tatt av overveldelsen?

Det klarer du. Og har du erfart det en gang, kan du hente frem den erfaringen og bruke den på nytt når det gjelder. Visualisering.

Det er så mye mestring av å være på den plattingen.

Denne uka har hun hvilt seg i form. To kjempekorte, lette treningsøkter. Fordi rekorder settes ikke av å “grinde” hele tiden.

Det settes av å trene smart, hvile godt og spise bra ;)

Skal du løfte på noe i helga? 😎 Og: husk at du klarer mer enn du tror!